Katia`s Bandoolo Bayazz

MINNEORD OM SIKO

Da vi så Siko for første gang falt vi for hans pene ansikt og vennlige vesen.

Han hadde klare og snille øyne.

Han var perfekt for oss og Siko gled rett inn i våre hjerter.

Vi likte godt å gå turer med Siko, han var nysgjerrig på alt.

Hjemme hos oss var han en ordentlig kosegutt.

Siko likte seg når han fikk sitte på fanget og kose seg, og vi andre i flokken likte det vi også og vi har hatt mange kosestunder.

Siko ville være sammen med oss hele tiden og når han og matmor var alene hjemme fulgte han etter hvor hun enn skulle.

Og gikk matmor på kjøkkenet så la han seg på kjøkkengulvet til hun  gikk derfra, han ville ikke gå glipp av en godbit som han ofte fikk da.

Vi tar det tungt nå når Siko er borte.

Tomrommet er stort, for vi var jo vant til at han var i nærheten.

Som regel satt han på fanget eller han lå ved siden av oss i sofaen.

Vi er glad for at vi fikk bli kjent med deg, Siko, og det er synd vi ikke fikk beholde deg lenger.

Du skulle jo ha flere "pensjonistår" hos oss.

Varme hilsner fra Anja, Henrik, Irene og Dag Andre.