N S UCH NV 95-96 KATIA'S XERRO

Xerro har nå vært borte siden julen 2002. Jeg har lenge tenkt at en hund som Xerro ikke bare kan gå bort uten så mye som et minneord, så nå har jeg tatt pennen fatt og vil fortelle hvordan denne fantastiske hunden har satt sine spor i våre hjerter.

Det hele begynte da Xerro kom til oss i -91, han var en skjønn liten valp. En typisk cavalier, snill og god, men med en velutviklet egen smak.

Da vi syntes at han var for vakker til å gjemmes bort, ble det nå til at vi meldte ham på valpeshow. Hele 8 valpeshow ble han vist på og han skuffet oss ikke, det ble 7 BIR samt 1 BIS.

Vi var så stolte av denne lovende valpen, helt til "puberteten" kom for alvor. Den vakre, symetriske hannen med det typiske cavalier hodet ble til en lang , tynn sak med et hode som ihvertfall ikke minnet mye om en cavalier. Vi ventet i spenning for å se hvilken vei det bar, skulle han virkelig vise seg å være en "barnestjerne"?

Svaret på det ble et klart og tydelig NEI! Gutten vår viste dem alle, han var ingen barnestjerne, han var kommet for å bli. Xerro ble først norsk champion, så ble han svensk champion noen år senere. Han konkurrerte i mange år på mestvinnende listen, og selv om han aldri kom helt til topps, så var han da med i teten.

I 1995 fikk undertegnede lov til å vise gromgutten i Vikingskipet for å konkurrere om Norgesvinner tittelen, og jeg må da si at nesten ingen andre opplevelser kan måle seg med gleden det var å kunne hente hjem seieren. Gleden var enda større da vi i 1996 "tok rotta på alle", for andre gang. Xerro var med dette smykket med tittelen
N S UCH NV 95-96, og gleden sto i taket.

Etter dette var Xerro fremdeles med i ringen i mange år, og han ga seg ikke før han var nesten 11 år. Da hadde han over 100 utstillinger å se tilbake på, og hvor mange hunder kan skryte av det? I løpet av karrieren plukket han 64 CK, 6 CACIB og 13 BIR samt 7 valpe BIR.

Xerro fikk jo i tillegg mange vakre barn, hvor flere ble champion, og mange av hans barnebarn, oldebarn osv. blir vist i ringen den dag i dag. Jeg selv sitter med to barnebarn og ett oldebarn etter det jeg vil påstå og si er den flotteste hannhunden jeg har sett. Xerro ble vist på utstilling for siste gang den 24.08.02, da var han 11 år. Likevel var det fremdeles en glød over ham som viste at han syntes det var stas å få vise seg frem.

Som alle gode ting så måtte også Xerro sin historie ende en gang. Og det var en sorgens dag da vi måtte erkjenne at håpet var ute for Xerro. Smertene ble for mye for ham. Han hadde forkalkninger i kroppen, og klarte nesten ikke å gå. Så det ble besluttet å la ham slippe mens han hadde stoltheten i behold. Og stolt hadde han grunn til å være. 12 år ble han, og han fikk leve et langt liv med et friskt hjerte. Dagen han ble avlivet, var fremdeles hjertet uten anmerkninger, så Xerro ga oss mer enn bare minner. Han ga oss avkom med sunne linjer,  slik at vi i dag har mye bra avelsmateriale å jobbe videre med i vår kamp for å beholde den sunne og friske rasen som cavalieren er.

Da har jeg bare en ting til jeg vil fortelle, og det er at ikke en dag går uten at vi tenker på ham, snakker om ham eller savner ham!

HVIL I FRED, SKATTEN VÅR!

Hilsen Iren Rudshaug